14. juli ble «Konseptutredning Sivilforsvaret 2016» overlevert justis- og beredskapsministeren. Utredningen presenterer ulike modeller for hvordan Sivilforsvaret kan innrettes, organiseres og utrustes for fremtiden.
Behovsanalyse
Utvalget som siden mars har arbeidet intensivt med å utarbeide forslag til fremtidens sivilforsvar, har bestått av Johnny Svardal, DSB, Jørn Moholt, DSB, Jørn Ove Myrvold, Nord-Trøndelag SFD, Anne-Margrete Bollmann, Hordaland SFD, Merete Jeppesen, Nordland SFD og Christian Riis, Bouvet AS.
Utforming av fremtidens sivilforsvar avhenger av hvilke oppgaver Sivilforsvaret vil ha i fremtiden. Utvalget har derfor gjort grundige undersøkelser og kartlegginger blant etater som samarbeider med Sivilforsvaret. Undersøkelsene bekrefter den betydningen Sivilforsvaret har som forsterkningsressurs. Kartleggingen har vist at noen behov er uendret, men at det også er kommet til nye behov. På noen områder kan det også stilles spørsmål ved om Sivilforsvarets leveranser faktisk imøtekommer behov.
Undersøkelsene blant samarbeidspartnerne Sivilforsvaret viser også at behovet for slik bistand vil være på minst dagens nivå også i fremtiden. Det fremheves spesielt de store, ressurskrevende uforutsette hendelsene. Dette er hendelser som det er umulig å forberede seg direkte for, men som stiller store krav til utstyr, kompetanse og mobilitet. Evnen til å stille sivilforsvarspersonell til langvarige hendelser er sentralt for morgendagens sivilforsvar.
Økonomi
Sivilforsvaret har gjennom flere år hatt investeringsbehov som har vært større enn de tildelte midlene. Dette har skapt et etterslep med et stort akkumulert investeringsbehov. Den finansieringen som Sivilforsvaret har hatt de siste årene, gjør det vanskelig å planlegge på sikt. Utstyret foreldes og det blir ikke mulig å tilføre og vedlikeholde den kompetansen som Sivilforsvaret trenger, og det har vært nødvendig med ekstraordinære tiltak fra tid til annen etter skippertaksmodellen for å opprettholde et forsvarlig nivå. Investeringsbehovene er innarbeidet i de ulike modellene.
Alternativene
Konsept 0-dagens sivilforsvar
Modellen innebærer at Sivilforsvaret fortsetter som i dag, med samme budsjettrammer og samme aktiviteter. Sivilforsvaret vil etter dette konseptet fortsatt være organisert i 20 distrikter med samme antall ansatte som i dag. Opprettelsen av de resterende mobile forsterkingsenhetene (MFE) vil bli gjennomført i henhold til plan, men det vil ikke bli opprettet flere fredsinnsatsgrupper (FIG)
Konsept 1 – Nødvendig styrking Dette konseptet innebærer en videreføring av dagens sivilforsvar, men med tilstrekkelig finansiering. Forslaget innebærer en del ekstra tiltak, som økt bemanning og økte bevilgninger og for å ta igjen etterslep på materiell og utdanning. Oppsetningen vil fortsatt være på 8000 fordelt på FIG og FIG P og antall distrikter vil være som i dag med hovedsakelig de samme oppgavene som i dag. Øvingstiden foreslås økt fra 24 til 48 timer per år. I konseptet foreslås det også å etablere 15 nye fredsinnsatsgrupper, noe som har vært planlagt lenge, men som det ikke har vært midler til å gjennomføre.
Konsept 2 – Tilpasset fremtidens samfunnsbehov.
Denne modellen skiller seg fra de andre med lengre grunnutdanning og kasernerte mannskaper. Mannskap vil etter dette forslaget bli rekruttert tidligere – i 19-årsalderen – og gjennomgå tre måneders grunnutdanning. Etter grunnutdanningen vil de tjenestepliktige bli plassert ut i en av tre regioner – nord, midt og vest – og fortsette tjenesten i ytterligere tre måneder. Etter endt tjeneste vil mannskapet bli overført til lokal FIG frem til de fyller 44 år. Med dette konseptet vil Sivilforsvaret kunne lever omtrent som i dag. Sivilforsvaret vil dessuten få et større spenn i oppgaveporteføljen og øke bistanden på flere områder, blant annet ordenstjeneste, rydding og oppretting av infrastruktur og ha tyngre oppgaver innenfor CBRN. Det anbefales at antall distrikter følger anbefalingen fra NOU 2013:5 «Når det virkelig gjelder…» og følger antall fylkesmannsembeter, noe som trolig vil redusere antallet fra dagens 20 til rundt 10. Oppgavene knyttet til rekruttering vil bli sentralisert. Det vil bli en justering av stillingsstrukturen ved at det blir behov for nye stillinger i forbindelse med kasernering og økt aktivitet, mens andre stillinger vil falle bort på grunn av sentralisering og færre distrikter. Heltidstjeneste vil redusere det totale behovet for antall hoder i styrken. Den samlede styrken foreslås i dette konseptet å reduseres til 6700.
Konsept 2 er for øvrig i stor grad i tråd med det skisserte forslaget til fremtidens sivilforsvar som Delta samfunnssikkerhet ga i sitt høringssvar til NOU 2013:5 «Når det virkelig gjelder…»
Konsept 3 – Spissing
Denne modellen innebærer færre sivilforsvarsdistrikter, færre oppgaver og færre ansatte. Oppgavene vil konsentreres rundt forsterkningsoppgaver mens radiac-måling, mobile renseenheter og varsling fjernes. Oppgaver knyttet til tilfluktsrom overføres til kommunene.
Fredsinnsatsgruppene vil fortsatt være den sentrale personellressursen, men foreslås økt til 40 personer. FIG Personell (FIG P) gjøres om til FIG Forsterkning (FIG F) og blir reserveavdelinger med færre øvelser og lengre oppsetningstid. Det foreslås at FIG F-avdelingene øves 20 timer pr år. På grunn av lavere øvingsaktivitet vil ikke FIG F ha samme operative bredde som de ordinære FIG-ene. Den samlede styrken vil være omtrent som i dag, men noen av FIG F-avdelingen vil bli erstattet av mobile forsterkningsenheter (MFE).
Prosessen videre
Rapporten ble overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet 14. juli med anbefaling fra DSB. Hva som skjer videre vil være opp til våre politiske myndigheter.