Hvilke hendelser bør Sivilforsvaret dimensjoneres for? Er det krigstidsberedskapen fra den kalde krigens dager, evnen til å takle store fredstidskatastrofer eller den daglige hjelpekorpsvirksomheten.

Krig, komplekse hendelser og litt hjelpekorps
Sivilforsvaret har sin begrunnelse i beskyttelse av sivilbefolkningen ved krig. Det skal dimensjoneres ”for å kunne delta i håndteringen av langvarige og komplekse hendelser” i fredstid.

Deltakelse i mindre hendelser er en effektiv måte å bruke Sivilforsvarets ressurser på, men slik innsats er først og fremst et ”bidrag for å vedlikeholde avdelingenes beredskap og varslingsrutiner.” (Se Stortingsmelding 22 om samfunnssikkerhet)

Hvis Sivilforsvaret skal ”dimensjonere sine forsterkningsressurser for å kunne delta i håndteringen av større, langvarige og komplekse hendelser som følge av alvorlige ulykker, naturskapte hendelser og terror,” hvor stort må det da være?

”Justisdepartementet anbefaler videre å redusere den operative styrken fra 10 000 til 8000 tjenestepliktige.” (Stortingsmelding 22 om samfunnssikkerhet)

Sivilforsvaret mangler en firedel av oppsetningen
Den tiden da man kunne redusere styrken til 8.000 er for lengst forbi. Pr januar 2011 er den egentlige styrken verken ti- eller åtte tusen, men 5.800.

Det er riktignok rulleført i underkant av 7.700 i den aktive oppsetningen. Men av disse er mer enn ett tusen rulleført i avdelinger som ikke lenger er i bruk og er derfor mannskap uten relevant opplæring og trening. Deretter kan det trekkes fra nesten 800 som er for gamle til å pålegges tjenesteplikt. Den samlede sivilforsvarsstyrken i januar 2011 er dermed på rundt 5.800. Gjennomsnittsalderen på de gjenværende er 39 år.

Fra katastroferessurs til hjelpekorps
Sivilforsvaret reduseres fra å være en ressurs som gjør Norge tryggere, til å bli en statlig konkurrent til de frivillige hjelpekorpsene. Små hendelser, hjelpekorpsvirksomheten, skjer ofte og Sivilforsvarets bidrag er viktig, men dette var aldri ment å skulle være kjerneaktiviteten. Dette er oppgaver som Sivilforsvaret kan delta i ”for å vedlikeholde avdelingenes beredskap og varslingsrutiner”. Likevel ser det ut til at disse små bonusaktivitetene er blitt målsettingen for Sivilforsvaret og standard for dimensjonering og finansiering. Imens svekkes beredskapen for de store og komplekse hendelsene.

Penger i votten
Som barn hendte det at vi skrapte sammen noen mynter og pantet noen flasker. Deretter puttet vi pengene i votten, gikk til kiosken, la pengene på disken og spurte hvor mye godteri vi kunne få for pengene. Vi hadde sjelden nok til det vi egentlig ville ha, men fikk da noe og var fornøyde med det. Noen ganger virker det som om dette prinsippet gjelder for Sivilforsvaret. Ønsket har vært en velutrustet sivilforsvarsstyrke på 8.000 tjenestepliktige. Imens har man måtte ta til takke med det man har fått, og de siste års planer og finansiering har ført til en styrke på knappe 6.000 tjenestepliktige med dårlig utstyr.

For noen år siden var måltallene en styrke på 16.000. I takt med krympende budsjetter er den nødvendige styrken redusert til 10.000 og nå altså 8.000. Vi venter i spenning på hva det neste store blir – en plan for hvordan man kan få en velutrustet styrke på 8.000 eller en ny studie som viser at 6.000 er tilstrekkelig for fremtidens krav til ” håndteringen av langvarige og komplekse hendelser”.

Trond Åsheim